Då var det ei stund sidan sist innlegg igjen. Nå har eg kome trygt heim til Noreg igjen, men utanom det. Me reiste tilbake til Sab Nam, men krisa ville ikkje gje seg, så ei tid så hadde eg bare ein arbeidsdag i veka. Onsdag 8 april reiste me til Ilofav, kvar me overnatta, før turen gjekk heim til Noreg .

Henning er en gutt med rødt hår fra en gård i skauen i Kragerø. Der har han lært å kjøre både traktor og trehjulsykkel. I år reiser han til Brasil for å lære om mennesker der, og å prøve å hjelpe de med det han kan, så godt han kan. ARACATUBA, den lille byen med de 200 000 - innbyggerne. Her er årstidene motsatt, vinteren varm, og i sentrum ligger det en butikk med nesten bare julenisser i. Klokka går også 5 timer for seint her nede.

Friday, May 15, 2009. So, I am officially back home again. Norway is FREEZING cold! Sometimes I feel a little lost here, like I really belong in the jungle, which makes me wish I could just snap my fingers three times and be back there. I own way too many clothes.

Ny blogg, nye muligheter. Øyvin har oppdatert til Mac-blogg. Ikkje fordi han må, men fordi han veit det er best. Torsdag, desember 11, 2008.

I januar tok jeg og Henning oss en ferie. Deler av familien Kaasa og Hardang kom fra Norge for aa tilbringe ferien med oss. Vi var 2 dager i Araçatuba slik at de tilreisende fikk oppleve byen der vi bor. I loepet av den korte tiden de var her opplevde de mye. De ble med paa barneopplegget i kirka, vi besoekte Casa Genesis, var paa churrasco, var i byen og vi dro paa isbar. Mye av det som er verdt aa oppleve i Araçatuba. Vi tok ogsaa en tur over til Paraguay.

Det viste seg da vi kom at det vi paa direkten var invitert til, var familiemiddag for mannen hennes, som hadde bursdag den kvelden! Mandag 16. Saa langt ser det iallefall ut til at Madagaskar er e.

I dag er det min siste dag på arbeid på CRO. Eg stikk innom på måndag for å sei hade, før me reiser til Kampala. Eg veit ikkje kva eg skal byrje. Desse månadane har vore så innhaldsrike, så annnleis, så utfordrande, spanande, vanskelege, lærerike og flotte at det er vanskeleg å oppsummere dei med ord. Vi ber for de barna. Som setter fra seg klissete sjokoladefingrer overalt,. Som liker å bli kilt, som hopper.