Henning er en gutt med rødt hår fra en gård i skauen i Kragerø. Der har han lært å kjøre både traktor og trehjulsykkel. I år reiser han til Brasil for å lære om mennesker der, og å prøve å hjelpe de med det han kan, så godt han kan. ARACATUBA, den lille byen med de 200 000 - innbyggerne. Her er årstidene motsatt, vinteren varm, og i sentrum ligger det en butikk med nesten bare julenisser i. Klokka går også 5 timer for seint her nede.

Ny blogg, nye muligheter. Øyvin har oppdatert til Mac-blogg. Ikkje fordi han må, men fordi han veit det er best. Torsdag, desember 11, 2008.

I januar tok jeg og Henning oss en ferie. Deler av familien Kaasa og Hardang kom fra Norge for aa tilbringe ferien med oss. Vi var 2 dager i Araçatuba slik at de tilreisende fikk oppleve byen der vi bor. I loepet av den korte tiden de var her opplevde de mye. De ble med paa barneopplegget i kirka, vi besoekte Casa Genesis, var paa churrasco, var i byen og vi dro paa isbar. Mye av det som er verdt aa oppleve i Araçatuba. Vi tok ogsaa en tur over til Paraguay.

Det viste seg da vi kom at det vi paa direkten var invitert til, var familiemiddag for mannen hennes, som hadde bursdag den kvelden! Mandag 16. Saa langt ser det iallefall ut til at Madagaskar er e.

Etter mange, tårefylte hadetklemmer og ein stadig voksande klump i magen stod eg skjærtorsdag på Kathmandu International Airport, klar for kva enn som skulle komme. 5 timar seinare, langfredag, var eg heime. Laurdag var det skitur med bål, pølser, kakao, kvikk lunsj, appelsin og lange bakker å renne i, altså typisk påske. Kan kanskje la være å nevne at regnet starta då vi hadde pakka sekken, og at det hølja ned då vi kom inn att i bilen. No er Hald det som er mest aktuelt, har h.

Takk for følget paa ville vegar! Jeg har sagt hade til mine små helter, noe som var en trist affære. Den siste tida blir det tur til Machu Picchu og om under to uker er jeg hjemme. I første blogginnlegg skreiv jeg at jeg sikkert kom til å lære mer av barna enn de kom til å lære av meg. Spådommen har absolutt vist seg å være rett. 8221;Veit du hva, Vegard? Fredag 10.

Domingo, 3 de maio de 2009. I ended up in Norway. Nine months ago I opened the door of my wardrobe. When I realize, I was in a new land, in aplace sorrounded by different languages, cultures, faces. Unknown faces that suddenly became familiar, part of my life here, friends. Time went by and these friends were suddenly gone too, to different parts of the world. Some of them took the same wardrobe door I came from, ending up in my world, I heard later. When I was finally getting used to the life in this co.

I morgen reiser jeg hjem til Norge igjen, etter aa ha bodd i Afrika i sju maaneder. Naar jeg setter meg paa flyet onsdag kveld, er det slutten paa den mest minneverdige opplevelsen jeg har hatt saa langt i livet. Hvilke historier kan jeg fortelle skoleelever jeg skal ha foredrag for? Jeg lurer paa hva jeg har laert i denne tiden, om jeg har forandret meg paa noen maate. Det kommer nok til aa ta litt tid foer jeg vet svaret. Det nærmer seg nå en måned siden .