Det er torsdag, meg og Oda kommer fra den daglige morgenbonnen paa AMU. Vi gaar oppover de sandrode gatene som har blitt enda mer humpete etter gaarsdagens regnskyll. Barn i skoleuniformer gaar i klynger, holder hender og baerer stolt noen slitte notisboker under hver sin arm.

The boys make camu camu.

Jeg er nå trygt tilbake i Norge etter tidenes år i Uganda! Med andre ord, navnet mitt! Har ogsa.

Eg e best på hverdagsliv eg. Eg vil helst at alt ska ver vanlig og at det å gå på CRO for eksempel bare ska ver noge heilt dagligdags, men d blir sje sånn nå. Det e så mye som begynne å ta slutt. Små ting minne meg heila tiå på at eg ska jem. Der ligge bare 1 malariatablett igjen i hylla. Der e kun ein helg igjen. Det e bare ei uka igjen i Mbale. Eg har bare ein busstur igjen til Kampala. Men det og va liksom for. Eg og Lisbeth har prata litt om ting som vi.

Mange tanker og refleksjoner går igjennom hodet mitt. Det har nå gått 4 dager siden vi forlot Dar es Salaam og vennene våres der nede. Overgangen fra en verden til en annen er vanskelig. For det er faktisk snakk om to verdner. Tanzania - en verden ruinert av kolonimakter, korrupsjon, sykdommer og analfabetisme. Men som sagt må man nok oppleve disse tragediene med egne øyne før man kan forstå virkeligheten blant de .

Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted. Noreg, debriefing på hald. Quite, but overwhelming inside. Sun is shining, weather is blue. Bob Marley is there too. Little Kevin is playing in the yard. Mangoes avocadoes, we eat up to dark. My watch is broken, my worries aside. It tasted like heaven, just for a while. Og Emachulate on her left.

Hvordan få tid til barna? Vis hele profilen min. Jo, livet består av tid. Fortsatt enige? Flott, jeg tenkte meg det. Hvor mange er det ikke som setter livet på vent? I Afrika blir ikke tiden brukt som et hinder og en fiende, men som et redskap. Tiden blir brukt til å utføre gjerninger. Om vi tar opp likningslogikken fra tidligere, ser vi da at isteden for å ko.

Så var jeg hjemme igjen. Rart men også ubeskrivelig herlig å komme hjem til alt det trygge og vante. Jeg satt en kveld og så på bilder av alle barna mine også endte jeg opp med å lage denne lille filmen. Takk for all den kjærligheten dere ga meg! Torsdag 24. Så nærmer det seg slutten på dette eveentyret her i Santa Cruz, Bolivia. Det har vært 6 fantastiske måneder. De har fått en verdi, de er noen. I Norge er det så lett å dytte det fra seg denne kjennesk.

This blog is made and updated by Nagib in his stay in Norway. Viernes, 4 de enero de 2008. But then I just realized that after opening the gift the celebration was o. And well we just have to try to find some friends there and believe it or not the closest friends tha.