Det er torsdag, meg og Oda kommer fra den daglige morgenbonnen paa AMU. Vi gaar oppover de sandrode gatene som har blitt enda mer humpete etter gaarsdagens regnskyll. Barn i skoleuniformer gaar i klynger, holder hender og baerer stolt noen slitte notisboker under hver sin arm.

Jeg er nå trygt tilbake i Norge etter tidenes år i Uganda! Med andre ord, navnet mitt! Har ogsa.

Om livet og havet og slikt noko. Grunna min manglande informasjonsstrategi vert det diverre. Dårleg med oppdateringa her altså. Eg e på plass i Volda, og har nett gått inn i mitt tjuefjerde år med. Lite brask men ein god del bram. Hadde ei koseleg feiring med goe. Venna på mandag - so da va kjekt! Elles driv eg med so smått med eksamenslesing - ska ha KRL-eksamen. Eg e so gniten at eg har lånt bøkene på biblioteket, og trur.

Mange tanker og refleksjoner går igjennom hodet mitt. Det har nå gått 4 dager siden vi forlot Dar es Salaam og vennene våres der nede. Overgangen fra en verden til en annen er vanskelig. For det er faktisk snakk om to verdner. Tanzania - en verden ruinert av kolonimakter, korrupsjon, sykdommer og analfabetisme. Men som sagt må man nok oppleve disse tragediene med egne øyne før man kan forstå virkeligheten blant de .

En sørlending går ut i verda. Små og store glimt fra Mbale. Øsende regn, pøsende regn. Om det å ta vare på tingene sine. Øsende regn, pøsende regn. Ronald er en av de hardbarka afrikanerne som synes det er riktig så godt med litt flygemaur innimellom, nam nam. Om det å ta vare på tingene sine.

Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted. Noreg, debriefing på hald. Quite, but overwhelming inside. Sun is shining, weather is blue. Bob Marley is there too. Little Kevin is playing in the yard. Mangoes avocadoes, we eat up to dark. My watch is broken, my worries aside. It tasted like heaven, just for a while. Og Emachulate on her left.

God fornøyelse, her kan du finne mange timers god lesning! Onsdag 11. Hei alle trofaste lesere, hvis det nå er noen igjen. Jeg har laget meg en ny, mer personlig blogg hvis noen vil fortsette å følge meg og mitt liv etter Peru.

Så var jeg hjemme igjen. Rart men også ubeskrivelig herlig å komme hjem til alt det trygge og vante. Jeg satt en kveld og så på bilder av alle barna mine også endte jeg opp med å lage denne lille filmen. Takk for all den kjærligheten dere ga meg! Torsdag 24. Så nærmer det seg slutten på dette eveentyret her i Santa Cruz, Bolivia. Det har vært 6 fantastiske måneder. De har fått en verdi, de er noen. I Norge er det så lett å dytte det fra seg denne kjennesk.

This blog is made and updated by Nagib in his stay in Norway. Viernes, 4 de enero de 2008. But then I just realized that after opening the gift the celebration was o. And well we just have to try to find some friends there and believe it or not the closest friends tha.