Om min hukommelse stemmer synes jeg å huske at folkedikting er historier og viser som har gått igjen på folkemunne og senere blitt skrevet ned. Det er først og fremst eventyr, segn, viser og stev. Mye av folkediktninga slår røtter helt tilbake til 1200-tallet. Eventyr, segn, viser og stev ble gjenfortalt gjennom generasjoner og på tvers av gårder. Noen hundre år senere ble mye av det skrevet ned.

Bildet over ser vi den gode Espen Askeladd, som er idolet til mange småbarn her i Norge. Eg syntes at historia om smeden og bakaren er ein humoristisk forteljing. Grunnen er enkel, byen hadde ein smed og kunne derfor ikkje ta livet til smeden men tok derfor livet av denne uskyldig og moralske bakaren.

Så på morningen, folfulgte de som ble igjen de fremmede folkene hele tiden, helt til den øverste lederen av hæren, av de som var fiender, han oppfattet at de Hebraiske menn hadde vist voldelig sverdmanøvre mot dem. Vis man leser nøye finner man ikke så mange likheter mellom denne versjonen og den gammel-engelske versjonen.