Før, når jeg opplevde noe kult, tenkte jeg; dette MÅ blogges! Nå tenker jeg; wow - dette var kult! Så en sjelden gang husker jeg bloggen min og tenker; shit! Den har jeg glemt. Godt nyttår til alle sammen fra Østerbotn! Tirsdag 31. På leting etter passe kastesteiner. Thea og Even Niilo på spasertur. Det fineste kjæresteparet ser på bilder, kanskje er det av Even Niilo som forer mamma med vannmelon,.

Ikke for å være negativ, men realist; personlig så tror jeg ikke at mer forskning på alle senskader vil gjøre oss som allerede er rammet for flere år siden noe bedre eller friske. Det vil nok ikke dukke opp noen mirakelkur mot fatigue. Jeg tenker at for oss så er skaden allerede skjedd, vi ble rammet og dette må vi bare lære oss å akseptere og leve med. Men, forskning og fokus har mye å si for de som kommer etter oss! Altså, legg inn hvile både FØR og etter avtaler.

Et innblikk i mitt liv og kaos. Tror det må være noe i vannet! Eller kanskje det er mangelen på snø? Dagen i dag på jobb var. Egentlig akkurat som alle andre dager - skal godt gjøres at det ikke blir det på et callsenter! Men humoren var. Som om det skulle være fredag, noe som forhåpentligvis betyr at jeg kommer til å være støl innen ukeslutt - på grunn av mye latter. Den trekker frem absolutt alt savn etter pappa, så fundamentalt. Neeh, i og med at jeg ikke har sjans til å holde meg våken på toget hverk.