Øya har rykte på seg for å kjøre en du hørte dem her først-linje med mange nyere, ukjente band på plakaten. I år virket det imidlertid som om de satset på litt vel mange. Uten at så mange av dem innfridde forventningene. Kanskje er det fordi all hip populærmusikk nå for tiden enten høres ut som Bananarama, eller som de bandene som prøvde å høres ut som Motorpsycho på nittitallet? Hadde Black Debbath gjort like stor suksess om de hadde vært seriøse? Å booke .

Hele dagen er rasende tåke. Jeg fortsetter å lese Det . Dette er en fordømt tragedie. Kan de ikke bare skru døgnet tilbake? Har noen en plysj-tiger til armene mine? Jeg har ei bok som rommer alt. Rommer den dette? Jeg begynner å maile. La meg være naiv, for jeg orker ikke alte.

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i. Radioprogrammet på P2 der et knippe vanlige lesere diskuterer seg fram til hvilken av de seks nominerte romanene de bestemmer seg for å kåre til årsbeste. Og jeg skjønner ikke helt det, for vel var. Jeg skal vise dere frykten. Den siste boka jeg selv har lest fra lista av nominerte bøker til. En bok jeg hadde planlagt å lese litt senere denne måneden, men som rett og slett snek i køen da jeg så vidt tittet litt i den.

8211; la sitatene lokke deg innenfor. Les Lu Chi og lag eit dikt. Han segjer ikkje korleis det skal vera. Mange hadde måla ei eik fyrr. Likevel måla Munch ei eik.

Blogg om leste bøker eller bøker man skulle lest. Enda en bokblogg? Ja, kanskje nettopp det, og også en blogg om livet som rører seg OM littertauren der ute og inne, øverst og nederst, mellom voksen og barn som bare skulle lese, eller skrive. I dag er det ikke mye rom for å tenke, så jeg poster første avsnitt på side 49.