Life is a wonderful adventure. The past seven months in Uganda has been some of the most fantastic, challenging and different months of my life. As our time in Uganda is coming to an end, I am going to allow myself to have a couple of clichés in this final blog post. The past seven months has gone by so fast. Want to know how you are doing, how your family is doing and how your home is. People care, and people .

Gaven som betyr en forskjell. Det er dagen før dagen. Snøen har lagt seg, treet er pynta og gavene er pakket inn. Jeg har lagt meg, men får ikke sove. Er det forventninger til morgendagen? Jo, klart jeg gleder meg til selveste julaften! Men jeg tenker på dere vennene mine i Uganda. Får dere legge dere mette i kveld? Jeg har alt, men vil fortsatt ha mer.

Six months under the top of the world. Andrea, my team partner last year, is in Nepal these days. She has already been there for about two weeks and has one week left. She wrote a blogpost for me as she is joining our dear project in the north of Kathmandu. Beautiful hanficraft from recycled paper.

Wednesday, May 23, 2012.

Praksisen min er nå ferdig. 3 uker har flydd, og nå sitter jeg her og ikke vet helt hva jeg skal tenke eller føle nå når det hele er over. Det har vært en utfordrende periode, men også så utrolig spennende og lærerik! Jeg har vært så utrolig heldig å bli kjent med mange flotte mennesker, som det var trist å si farvel til. Nå reiser jeg allerede i morgen til Antananarivo, hvor jeg skal tilbringe resten av tiden før jeg skal snu nasen hjemover i begynnelsen av januar.

Tanken på å reise hjem skremmer meg. Å flytte hit for godt, hadde jeg ikke klart, men en periode mellom for godt og 6 måneder skulle gått fint. Sa jeg at jeg var gira? Send dette via e-post.

Og det handler om Myanmar. Vi hadde 3 dagar i ein landsby utanfor byen, på ein førskule og ein barneheim, her arrangerte vi ulike leikar og oppgåver og det var dagar fylt med latter, glede og svette! Å leike stolleiker i rundt 35 grader gjer sitt! Etter litt om og men, nervøse blikk gjennom lovsongen føre preka, takkar eg Gud .

Jeg heter Sunniva, er 19 år gammel og går dette året på Hals Internasjonale Senter i Mandal. På denne bloggen kommer jeg til å holde dere oppdatert om min reise til Laos 2011. Både hva som skjer før, under og etter reisen. Mary Ann meets the world. To Africa and back again. Laos, an asian adventure.

Det er menneska eg ha.