Kritiske røster reagerer vanligvis sterkt på min tilsynelatende oppmerksomhetssøkende, kjendiskåte innfallsvinkel på nyhetsbildet i verden, og mener ganske enkelt at mitt åpenbart overintelligente, dynamiske, fittefikserte og sarkastiske ansikt burde finne andre fritidsaktiviteter enn å oppfordre til forandring. Innleggene mine er visst useriøse, ulogiske og hører ikke hjemme i den.

Det er lørdag, og tafatte dagligdagse normer byttes ut med bestialske helgenormer. Slimete igler og møllspiste horer forenes nok en gang i en vaklevoren vals. I mellomtiden skjer det helt andre ting med meg. Nesen min renner og tastaturet er vått av gledestårer. Jeg er i fyr og flamme, og ikke uten grunn; jeg har nemlig tilbragt kvelden hjemme og vært vitne til en vidunderlig begivenhet - jeg har sett en fantastisk konfirmasjon helt utenom det vanlige.