Life is a wonderful adventure. The past seven months in Uganda has been some of the most fantastic, challenging and different months of my life. As our time in Uganda is coming to an end, I am going to allow myself to have a couple of clichés in this final blog post. The past seven months has gone by so fast. Want to know how you are doing, how your family is doing and how your home is. People care, and people .

Gaven som betyr en forskjell. Det er dagen før dagen. Snøen har lagt seg, treet er pynta og gavene er pakket inn. Jeg har lagt meg, men får ikke sove. Er det forventninger til morgendagen? Jo, klart jeg gleder meg til selveste julaften! Men jeg tenker på dere vennene mine i Uganda. Får dere legge dere mette i kveld? Jeg har alt, men vil fortsatt ha mer.

Verdens vanndag og familiebesøk! 22 mars var verdens vanndag og det ble feiret med vannkappløp i baljer mellom gatene i Belén. Alle av barna som ønsket å være med, kunne svømme og hadde med seg en stor nok balje, fikk delta.

Borte bra, men hjemme best. Det er nå litt over to uker siden vi landa på norsk jord. Det er litt rart, men med kald melk i kjøleskapet og god sjokolade på butikken, må vi også innrømme at det er ganske godt. Vi hadde noen dager fra hverandre hjemme i trivelige Trøndelag og avsidesliggende, men også trivelige, Høland, før vi igjen møttes på Hald. Vi fikk beskjed om å tegne det vi ikke kom til å savne. Gøy på landet - med Synne og Hanne.

April 11, 2012 av Marit i Peru. Eg veit ikkje om eg har nemnt det før, men eg vel likevel å seie det igjen. Peru er eit fantastisk land! Altså, eg meinar. Kor mange stadar kan ein reise i eit og same land og føle at ein har vore i tre ulike verdsdelar? Eg nemnar Lima sin storslåtte ørken som gir assosiasjonar til Afrikas Sahara, høgfjellet sin grøne og kraftfulle natur dreg meg heim til Noreg, og låglandet sin jungel og med den spaktakulære Amazonas-elva fortel meg at eg framleis er i Søramerika.

Det er menneska eg ha.