Et år av en annen verden. Jeg ber om at John aldri må glemme oss. Det er alt jeg vil be om idag. På denne bloggen har jeg prøvd å dele mine opplevelser, og vekke både gråt og latter hos dere. Med respekt for bloggens navn, har jeg nå kommet til vei ende med denne bloggen - nå som jeg drar hjem til Norge. Jeg vil takke dere som har tittet innom og jeg håper virkelig det har betydd noe.

Da var det bare en ting å gjøre; dra dit. Vi hadde hørt rykter om at det skulle være bra, og at det var verdt å få med seg. Vi søkte litt på nettet, og fant omsider hjemmesidene hvor vi fant tider og prise, som ikke overraskende var ukorrekte. Denne gangen var det shortsen til Eirik som fikk kjenne det. For å se hva som skjedde! Send dette via e-post.