Det er godt å være tilbake i Norge. Å se familie, venner og andre mennesker jeg er glad i. Rart også, for på andre siden av kloden lever det mange mennesker som jeg har rukket å bli glad i. Hva gjør dette med menneskene? Dette arbeidet har jeg vært med på. Det er jeg stolt over. En viktig periode av livet mitt. Jeg vil takke alle som har fulgt med meg på min reise.

10 helt ferske bilder ligger ute paa den andre bloggen vaar, www. Hoho, yeah right! Et kvarter senere, Anne Line og Hilde er kommet, vi sitter og smaahutrer litt fordi skyene skygger for solen. Til hoeyre for oss ser vi mannen .

Dios esta sobre todos! Lørdag, mai 17, 2008. I og med denne generelle økningen av priser, senket i forrige misjonsalliansens fotballskole prisene betraktelig. Den månedlige prisen på 3 dollar, ble dumpet til 1 dollar og livet på våre 3 baner kunne igjen myldre.

Lenge siden jeg har skrevet. Vi snakket litt om det idag, Ida og jeg, hvorfor ingen av oss skrev noe på bloggen mer. Det har nok mye med habituering. En ting jeg forsåvidt ikke har tilpasset meg ennå, er mangelen på knekkebrød. Av mat og sånne ting, så er det knekkebrød jeg tenker mest på. Oki, kan fortelle litt hvordan den siste tiden har vært, og hva jeg skal gjøre de siste ukene mine her i Argentina. Elisabeth, ei venninne av b.