Det var en gang en tekst. En norskblogg skrevet, redigert og lest av en 16-årig elev ved Ås Videregående. Deltakelsen har gitt henne nye leseerfaringer, men å studere litteratur er fremdeles utelukket. Jeg er ferdig med syvende bok nå, og man sitter bare og leser, leser, noterer og leser. Heidi selv er utadvendt og ikke det minste redd for å si det hun mener.

Jon Øystein Flink har skrevet en roman som er noe nytt. Den er direkte, ironisk, sinnssyk og kanskje en smule overdrevet. Det er vanskelig å bestemme om det er en godt skrevet bok eller ikke etter som den plutselig sjangler fra en hendelse til en annen. Likevel er det vanskelig å legge ned boken når du først har begynt på den første siden.

Kan jeg stole på det? 8220; Nei, herregud, hvis hun begynte å gråte nå, var det slutt. Sånn som far sa til mor av og til. Når de kranglet og mor begynte å snufse og gråte. Mens far hisset seg opp og ble rød i ansiktet.

Tuesday, March 8, 2011. Daniel sin entré er avslappet, mens han tar av seg sin brune vinterjakke. Han er veldig moteriktig med sin grønne V-genser som står godt til de blå, men fraværende øynene. Det slår meg at tankene hans er et annet sted, eller har han hatt for mye av en viss stimulans? Kanskje lettere å få tak i slikt i hans tidligere bosted? Det var Tsjekkia du bodde i, ikke sant? Det finnes et b.