The church on the side of the hill. Walking towards the cerro with my sister Claudia and mother Filomena. Me, Nora and our sister Claudia. Back on the bench where it all began. Quién será presidente del Perú? April 8, 2011. What most people are discussing these days is.

A story waiting for someone to tell. Lagt inn av Jon Harald. Som Hjertevenn og fadder støtter du alle barn i Strømmestiftelsens prosjekter. En av våre ActNowere er på et dagsenter for gatebarn i Uganda. Lagt inn av Jon Harald. Lagt inn av Jon Harald.

Jeg har jo allerede nevnt at noen av barna. I Niños del Futuro har imponert meg med. Kort til meg fra ei jente i San Fernando. Digger tegninga, men mest av alt elsker jeg. Den komplette mangelen på sammenheng. Hadebra, spis en kake? Jeg klarer ikke å. Bestemme meg for om det er et råd til meg,. En forventning om å få kake når jeg drar,. Eller om det rett og slett bare er et utslag. Jeg har bestemt meg for.

This site is marked private by its owner. Har du ikke en konto? Alt du trenger er en E-postadresse og passord registrer deg her! Permission from the site owner. Hvis du allerede har begge disse, strålende! Larr; Tilbake til WordPress.

En annerledes hverdag i Afrikas perle. VTB har skrevet en hjemkomsartikkel om meg, du kan lese den her. Jeg skal ikke påstå at oppholdet he bare har vært fryd og gammen, men det har på mange måter gjort det enda bedre; vi har møtt vanskelige tider og kommet sterkere ut på den andre siden. Disse 6 månedene har jeg opplevd mer en jeg noen sinne har på så kort tid, det er en periode jeg kommer til å huske resten av livet.

Se for deg hundrevis av unger med raker, spader, koster, hansker, søppelposer og trillebårer ture gjennom et stort slumområde. Uka startet med en introduksjon til temaet, dette gjorde vi ve.

Da var det bare en ting å gjøre; dra dit. Vi hadde hørt rykter om at det skulle være bra, og at det var verdt å få med seg. Vi søkte litt på nettet, og fant omsider hjemmesidene hvor vi fant tider og prise, som ikke overraskende var ukorrekte. Denne gangen var det shortsen til Eirik som fikk kjenne det. For å se hva som skjedde! Send dette via e-post.

En del av skoleåret på Hald er å informere om det vi har opplevd, landet vi har vært i, hva vi har jobbet med og den organisasjonen vi har samarbeidet med. Jeg måtte le litt da jeg kom ut av rommet.

Da har jeg endelig somlet meg til å legge ut mitt aller siste innlegg her på reisebloggen. Må få sagt at det er veldig rart å være tilbake i Norge igjen, og jeg må ærlig innrømme at jeg savner Madagaskar, og ikke minst varmen. For her er det surt og kaldt! Men en dag skal jeg tilbake igjen, så jeg får trøste meg med det. Har plukket ut noen bilder og satt sammen til en liten filmsnutt som skal ende denne bloggen. Da sier jeg takk for meg! Bekla.